Fiskerbondens sted
Sandbukter
Meløya er en øy med en historie som strekker seg over mer enn 10 000 år. Dette inkluderer steinalderen, vikingtiden og middelalderen, og navnet på øya kommer trolig fra mjol, som betyr fin sand, som karakteriserer Lille Herstrand. Øya har også mange interessante spor fra tidligere tider og har vært et maktsenter i århundrer.
Utsikten er som før
Øyriket
Lille Herstrand er et unikt sted hvor man har kort vei til øyriket og havet, men samtidig er i nærheten av «sivilisasjonen». Meløya var en gang et stort maktsenter hvor fiskeskøytene som skulle til og fra Lofoten la til. En av de største trekirkene i landet er derav på Meløy, ettersom folketellingen skjedde under Lofotfisket. For å finne ut mer om historien på Meløy kan man oppsøke turistinformasjon ulike steder på øya og på nett.
Hard tilværelse
Fiskerbonden er ikke en person, det et par – en bonde i stakk og en fisker i bukse. Rollene i paret var tydelige. Kvinnen utrustet mannen til sesongfisket og hjalp til på hjemmefisket. Mannen deltok aktivt med de hardeste arbeidet på jorda og stelte med forefallende arbeid på båt og hus. Kvinnen hadde hovedansvar for jordbruket, på Lille Herstrand var det å melke kyrne, stelle med sauene, plukke bær, plante rotvekster og mer.
Et fiskerbondehushold hadde som et grunnlag at man utnyttet sjøen og landet. Husholdningen sto for høsting, foredling og forbruk i kystsamfunnet, og var også eksportør av fiskevarer. Likeverd i fiskerbondens tilværelse var en felles forståelse, da begge sine oppgaver var like nødvendige for at husholdet skulle fungere økonomisk. Etter hvert ble fisket mer teknologisk og gårdsdriften stod på stedet hvil, dette førte til at fiskeren sitt arbeid fikk høyere verdi.
Gårdsarbeidet tok mye tid og selv med få dyr var det hardt arbeid.
Slutten for fiskerbondene kom på 1900-tallet da fiskeriet var langt teknologisk foran småbrukerdriften. På Lille Herstrand som mange andre steder langs kysten ble da gårdsdriften avsluttet og fiskeren dro for å arbeide på båt over lengre perioder.
Kyr, sauer og poteter
I uthuset hadde bonden på Lille Herstrand to kyr og noen sauer. Fra de fikk de litt kjøtt og melk. Det var også en ekstrainntekt på Lille Herstrand at øyboerne utenfor kom inn til strendene på Lille Herstrand og plantet poteter i taren som ansamlet seg i gjennom høsten og vinteren. Når taren komposterte om våren, ble dette et meget næringsrikt sted å plante poteter.
Rekling
Rekling er en type tørrfisk som lages av den feteste delen av kveite. Det produseres ved å skjære bort ravet og fettet rundt uggene, og skjære den gjenværende delen i tynne strimler som deretter tørkes i vinden. For å sikre at luften kommer godt til fisken, kan strimlene presses fra hverandre med trebiter. For å få god rekling, kan ikke været være for varmt.
På Lille Herstrand ble det bygget et reklinghus på toppen av klippfiskbergan, bak naustet. Det er synlige gjenværende biter igjen av det gamle bygget. Det var konstruert slik at det kom luft inn til reklingen, og samtidig holdt reklingen beskyttet mot elementene.
Reklingproduksjon var en sidegeskjeft som fiskebonden på Lille Herstrand drev med for å tjene litt ekstra. Det produseres enda Rekling på Meløya.
Kleppfiskbergan
En visjon
Lille Herstrand var ikke idyllisk, unikt eller pent da vi overtok. Området var derimot vakkert og beliggenheten perfekt. Potensialet var stort og man kunne se et glimt av noe fint gjennom plast, tare og stein. Det skulle vise seg at veien til mål ikke var uten tårer, blod og slit.
2014
Den gamle marken var sunket sammen og sjøvann rant gjennom. Vinterstormene tok med seg plastikk inn på marken. Ved høyvann var det sjø inne i naustet.
Det var nesten ikke mulig å bevege seg på eiendommen, for å ikke nevne å dyrke noe. Marken hadde fungert som en sil for alt av plastikk som kom innover i skjærgården. Høyvannet tok den med inn på marken og vegetasjonen gjorde at plastikken ble igjen.
Vi fant plastikk som lå mellom en halvmeter og en meter ned i jorden, gamle synder fra mang en seilas. Å rydde opp i dette kom til å kreve hundrevis av arbeidstimer og mye innsats fra alle i familien.
2020
Det tok mange år å redde marken slik at den kunne brukes igjen. Den måtte beskyttes fra de harde været som kommer fra sørvest.
Marken ble satt i stand igjen. Flere tonn med plastikk ble dratt ut fra fjæren og marken. Naustet ble flyttet noen meter høyere. Nytt hus ble bygd.
Naturlige endringer i strøm vind og sjø har ført til store mengder sand inn i strandsonen. Nå har vi en mark som ikke blir fylt med sjøvann, og en helt utrolig strandlinje.
Nytt naust
Naust med badstue vendt mot sør. Her er det også en benk av rustfritt stål og vann for gjester som har behov for det. En røyskatt holder til under plankene på naustet og oteren har berget rett på utsiden som en holdeplass på sin rute langs kysten.
Strendene
Sanden ble fanget og naturlig skyldt opp langs land. Dette har resultert i flere strender som det blir mer og mer sand på for hvert år. Stranden rakes for tare som blir kastet opp langs marken.
Alle trærne
De aller fleste er der fortsatt, men ikke alle står der de stod før. Da det gamle huset ble brent ned av brannmannskapene som brukte det som et øvingsobjekt, ble det store treet ved huset brannskadet. Det spirer derimot på de gamle greinene
Opplev Helgeland fra Lille Herstrand
Den rike historien, den unike naturen, friheten på eiendommen og været som maler utsikten hver dag. Nyt en eksotisk tilværelse hos oss!
Øyer å utforske
Hvordan oppleve skjærgården?
Les om båten vår, den passer for de som ønsker å utforske området og gjøre aktiviteter som øyhopping, fisking, dykking og mye mer